Jeg er en ALV

I dag har vært en av di dagene igjen, de dagene jeg ikke helt vet hvor kommer ifra, hvor jeg er borte-vekk og ikke til stede, hvor jeg skulle ønske jeg kunne følge etter en kanin ned i et hull og komme til en annen verden uten bekymringer eller stress, hvor alt er magi, dyra kan snakke og jeg kan være ute i naturen uten og tenke på insektstikk og andre ulumskheter.. 

Bildet under er tatt for kanskje 5 år tilbake, av ei venninne (Cecilia) og det betyr like mye for meg den dag i dag. Når jeg ser på det tenker jeg fe, skog, natur, alver og drømmer. Jeg ser så ´drømmende`ut på bildet, jeg VIL fly ut i verden, og det er vel sånn jeg alltid har vært. Egentlig så vil jeg bare reise og oppleve. Jeg tror ikke jeg er bygd for et A4 liv, det er ikke den hverdagen som holder en GLAD i lengen? Men etterhvert som tiden går, og spesielt det siste året hvor jeg har fått fast jobb og sykemelding i boks, har jeg liksom lært meg og "godta" det, og det skremmer meg litt, jeg er glad for at jeg begynner og godta hverdagen, men også litt skuffa over meg selv for at jeg godtar det, for det er egentlig ikke nok, jeg ville jo egentlig mer enn dette.. om du skjønner? Men kanskje det kommer? 
 


For noen mnd. siden dro jeg til en spå/ reader/ healing dame i Larvik. Hun sa så mye fint. Jeg velger og ikke legge ut hele historien, men jeg velger og tro 110% på henne. For alt hun sa stemte jo. Først av alt, så har jeg egentlig sykt dårlig selvtillitt (som mange andre der ute helt sikkert også har) det er noe jeg jobber med hver dag, det påvirker meg, og det påvirker min samboer.. men det hjalp meg veldig og gå til henne og høre hennes ord. Og hun hadde mye fint og si om hvorfor Joachim er sammen med meg, men hvorfor må jeg alltid få saker bekreftet av andre, for å tro på det selv?? (Det burde jo egentlig holde med å høre gode ord fra en som er glad i deg eller samboer?)
Det gjelder også når jeg skal gjøre ting, jeg trenger alltid et spark bak! Jeg ønsker jo at jeg bare kunne gå og gjøre ting også få til ting av meg selv, uten og gi opp halvveis, eller lure i evigheter på hvordan jeg skal få det til..   

Men det absolutt fineste hun sa, som jeg også har hørt før var at jeg (og min samboer) var alver. Og det å få bekreftet dette ifra nå to damer som egentlig ikke kjenner meg spesielt godt, forklarer jo hele min konstant ´dragning`mot naturen og mot det ukjente. Og mot alver og fe`er og alt det unaturlige.. Hun forklarte meg at jeg har vinger, og at jeg må huske og bruke dem. "ER DU NEDFOR, BRUK VINGENE DINE OG BLAFRE MED DEM, da blir du nok glad" :) Selv om ikke du kan se dem fysisk så er di der, så forklarte hun meg fargene hun så, det var i oljefarger, grønn innerst også lilla, litt rosa og gul ytterst, det er ikke typisk englevinger form, men de er litt sånn ´frynsete´i kantene, sånn som fe/ alv- vinger er. Og nå skal jeg fortelle dere den BESTE delen: Nøyaktig de vingene hun forklarte (og aldri hadde sett før) er beskrivelsen av vinge- tatoveringen min på ryggen, som ble tatt da jeg gikk på ungdomsskolen! Så jeg prøver og huske at jeg kan FLY med dem <3 JEG ER EN ALV <3 

#alv #fe #natur #ønske #vinge #spå #bekymring #stress #natur #drøm #reading #healing #glad #tatovering 


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

tonjearnesen

tonjearnesen

26, Larvik

Hei :) Tonje heter jeg og kommer ifra Larvik. Har en fashion- design utdannelse, og er glad i mote, kunst og små detaljer. Jeg liker og tegne og være kreativ, jeg tror på alver og fe`er, jeg har selv hørt at jeg er en fe. Og det liker jeg og tro på. Profilbildet mitt er tatt av fotograf Monika Sæle. Håper dere liker bloggen om eventyret mitt. Følg gjerne kunst/ design siden min på Facebook: Made in Wonderland by Tonje Arnesen Instagram: Tonjearnesen89

Kategorier

Arkiv

hits